torsdag 16. juli 2009 | By: Scrappegal

Etter operasjonen

Tiden hennes på intensivavdelingen er over, og hun kommer opp på rommet igjen kl.07.00 andre dagen etter operasjonen. Jeg farer opp av senga for å hjelpe til, før jeg sovner igjen av utmattelse etter en varm natt.
Hun sier selv at hun ikke har så mye smerter, men at hun er veldig sliten og veldig kvalm.
IMG_7191
Uploaded with plasq's Skitch!

Og kvalmen blir bare verre når hun har fått en slags veske/medisin intravenøst. Stakkars. Hun brekker seg og vil bare kaste opp, men får det ikke til. Det er vondt som venninne å se på når man vet hvor fælt det kan være å være så kvalm.
IMG_7193
Jeg er så kvalm....

Men sykepleierne følger med henne, og passer på. Og hun får medisiner mot kvalmen når det blir for ille.
Re: IMG_7205


Og mens Bente får kvile litt i fred og ro, så går Renate ut på marked for å få litt luft. Der handler jeg litt klær og diverse med peking og fingerbevegelser, lyder og hvert vårt språk som den andre ikke forstår. Der fikk jeg handla litt hos denne mannen. Og da han så at jeg prøvde å handle med naboen, kom han og hjalp til med telling og peking... :) Og lagde masse positive lyder når han så at jeg kjøpte klær til meg selv,hehehe.... :) Og lurte på hvor jeg var fra. Og jeg prøvde å få fram, "Norway"... ehhh "Norwege" uttalt slik jeg tippa at de ville. Og da var han heilt med. "Aaaaahhh, Norwege,"utbrøt han og smilte! :)
IMG_1089


IMG_1092


IMG_7210
Artig selger som var interessert i hvor jeg var fra! :)

Det er ett døgn siden hun kom opp fra intensiven, og hun har fått av seg de intavenøse slangene for dagen. Så da er hun ute og går, for da er hun ikke kvalm lengre. Humoren hennes er på plass, og hun blir mer og mer lik seg selv, slik vi kjenner henne. Så bilde må vi ta, og hun skal selvfølgelig tulle litt. Det er så inderlig godt å se deg lik deg selv igjen, vennen min! :)
IMG_7214
Begynner å bli seg selv igjen! :)

Men hun mener det er urettferdig at det bare er henne som skal tas bilder av. Så hun mener at det er på høy tid at det blir tatt noen bilder av meg også... :) hehe....
IMG_7212


IMG_7215


Og i tillegg, så sniker hun seg til et bilde mens den slitne ledsageren får seg litt søvn tiiidlig på mårrakvisten. Men Bente er jo våken da hun har sover mye på dagtid.....
IMG_7217
En sliten ledsager trenger litt søvn, sammen med telefonen sin... :)

Jeg nevnte i en tidligere post at det ville komme bilder av Boris. Han er en verdenskjent anestesilege som reiser mye rundt på seminar og foredrag sammen med Dr. Yashkow. Sammen danner de en eksemplarisk kompetanse på overvektige pasienter.
Og ved leggetid denne samme kvelden, kommer vår kjære Boris inn for å fjerne anestesi-plasteret. Dette plasteret er kort fortalt Epidural-medisin i et plaster. Og har bivirkninger som kvalme. Dermed valgte de å ta det av for å se om det reduserte kvalmen, og heller gi henne medisiner i sprøyte dersom det skulle være nødvendig.... :) Denne kvelden blei han også sittende å snakke litt med oss. Det var veldig koselig. Han snakket om sine turer til Norge, og også et ski-marraton han deltok i på Grønland. Viste bilder på nett og var riktig så omgjengelig. Utrolig koselig! ;)
IMG_1126


En evig takknemlig og likevel vemodig avskjedklem er på sin plass, og jeg er framme med kamera! :)
IMG_1128 IMG_1129



Resten av kvelden er humøret virkelig på topp og vi kan begynne å se framover! :D Her danser vi og digger til musikken på ipoden for første gang etter operasjonen! :)
IMG_1121
Hvem skulle trodd at dette er bare 3 dager etter selve operasjonen!!! Humøret er jo på topp!!! :)

Til alle dere som jeg vet at blir henvist til denne bloggen fordi dere selv skal eller vurderer å ta samme operasjon!!
Vi har valgt å vise dere den reelle virkeligheten. Vi har valgt å være helt bånn ærlige på hvordan vi opplevde en slik tur. Både for pasienten selv, og som ledsager. Det er klart at det vil følge med litt følelser ved en slik reise. Vi prøver ikke å skremme noen, men være ærlige. Det er de to første dagene etter operasjonen som er verst. Utpå dagen på dag nr 2 etter operasjonen, så begynner man å se framover. Humøret begynner å komme tilbake og man prøver å tenke på hvor deilig det skal bli å komme hjem og se hvordan vekten reduseres.
Share this Post
Share to Facebook Share to Twitter Email This Pin This

2 kommentarer:

Linn Sjåfjell sa...

Wow er så imponert over venninnen din og deg som deler dette med oss andre. For ei tøffa av ei jente som kan til og med spøke og tulle midt oppi det verste. Jeg leser med store øyne og suger til meg alt her. You go girls, tusen takk for at dere deler ferden og erfaringen. Masse lykke til framover.

Ps tusen tusen takk for så snille ord i bloggen min, blir helt satt ut så rørt blir jeg :DDDD

Skaubytrollet sa...

Heisann Scrappegal!
Du verden, så tøffe dere er. Tøff pasient og tøff ledsager - er ikke barebare å dra avgårde sånn der...

Tuuusen takk for alle de koselige meldingene i bloggen min.
Vi er vel ikke akkurat friluftsmennesker egentlig. Ikke etter at vi fikk kidsa... men jeg prøver å ta opp litt og litt av interressene jeg hadde før. Er i grunn ikke så enkelt å ha med seg en (snart) 3 åring og en (snart) 4 åring på fisketur, hehe. Telturen gikk overraskende bra, så det kommer vi nok til å gjøre flere ganger.

Turen vi hadde før i sommer var litt bob-bob kan man si. Vesla er et rutinemenneske og hun syns det var vanskelig å få ting til å stemme på ferieturen. Vi brukte veldig mye tid og energi på at hun skulle ha det bra (les; ikke gråte). Men, men - alt i alt er det deilig å komme seg litt bort (syns jeg da hihi)

Du må være en snill person med et stort hjerte - jeg blir helt rørt over at du er villig til å ordne meg sengeplass til treff. Og ja, det hadde vært utrolig koselig, men pysete som jeg er så står jeg over. Jeg kunne helt sikkert funnet på en masse tullete unnskyldninger, men jeg sier det som det er; jeg er for pysete.

Lykke til videre på denne reisen dere har begitt dere ut på :)
Klemmer fra Trollet